Fem dager med ayurvediske behandlinger hos Human Health i Luleå er over. Og for en reise det har vært!
De to første dagene overrasket kroppen meg med å være smertefri under Kaya-behandlingene. Noe som var ganske spesielt, siden jeg tidligere har opplevd mye smerter under nettopp disse behandlingene.
Men hva skulle de tre siste dagene bringe?
Vel, jeg kan røpe såpass at kroppen min tydeligvis hadde lagt opp sitt helt eget program. Og det var ikke nødvendigvis det samme som jeg hadde sett for meg! 😂
Dag 3: Når tårene renner og kroppen tar ferie
Tredje dag med Kaya-behandling, og jeg er fortsatt smertefri i kroppen! 🙏
Dette er ganske spesielt for meg, for ved tidligere Kaya-behandlinger har jeg opplevd mye smerter, spesielt i føtter, legger, lår og hofteområdet.
Men denne gangen? Ingenting!
Jeg sitter med en følelse av at noe har løsnet i systemet mitt. At kroppen har gitt slipp på noe den tidligere har holdt fast i, og at det rett og slett ikke lenger er behov for å uttrykke det gjennom smerte.
Og jeg klager absolutt ikke! 😄
Under dagens behandling fikk jeg imidlertid oppleve en annen side av kroppens fantastiske univers.
Jeg møtte blokkeringer i kroppen som viste seg for meg gjennom indre bilder. Bilder som ga meg innsikt i hva jeg opplevde hadde satt seg fast, og som vekket minner og ulike opplevelser fra livet mitt.
Det var som om kroppen hadde sitt eget lille fotoalbum, og plutselig bestemte seg for å bla opp på noen sider jeg ikke hadde besøkt på lenge.
Og med bildene kom tårene.
Ikke tårer av smerte, men tårer som fulgte en opplevelse av at noe endelig fikk slippe taket.
Det var sterkt, fint og fascinerende på samme tid.
Jeg opplevde at minner og følelser som hadde vært lagret i kroppen, fikk komme til overflaten og bli møtt. Ikke nødvendigvis for å analyseres eller forstås med hodet, men rett og slett for å få lov til å slippe.
Og etterpå?
Da var det visst bare én ting som sto på kroppens dagsorden: SOVE! 😂
Resten av dagen var jeg utrolig trøtt og sov store deler av tiden.
Hadde det vært NM i soving, tror jeg faktisk at jeg kunne kvalifisert meg til finalen! 🏆😴
Men midt oppi både tårer og søvn kjenner jeg på en stor takknemlighet.
Jeg er fortsatt smertefri, og jeg er nysgjerrig på hva som skjer videre.
For meg blir dette også en påminnelse om hvor spennende det er å utforske sammenhengen mellom kropp, tanker, følelser og livserfaringer.
Og kanskje trenger vi ikke alltid å forstå alt som skjer. Noen ganger kan det være nok å være til stede, kjenne etter og la opplevelsen få være akkurat det den er. ❤️
Dag 4: Jeg bestilte avslapning, men kroppen hadde helt andre planer! 😂
Denne dagen skulle jeg endelig få oppleve behandlingen jeg hadde gledet meg aller mest til!
Shirodhara, en tradisjonell ayurvedisk behandling hvor kroppen først ble smurt inn med varm olje, før en jevn strøm av deilig, varm olje fikk renne ned over pannen.
Dette var faktisk den aller første ayurvediske behandlingen jeg hørte om, lenge før jeg selv begynte å utforske Ayurveda.
Det var min eldste søster som fortalte meg om denne fantastiske opplevelsen. Hvor utrolig behagelig det var, og hvordan hun hadde opplevd en dyp avspenning.
Så her lå jeg da, klar for å nyte!
Jeg hadde vel nærmest sett for meg en liten ferie fra både tanker, følelser og kroppslige utfordringer.
Men kroppen hadde visst ikke lest programmet! 😂
For i stedet for å synke inn i en deilig, avslappende tilstand, begynte smertene.
Og det var ikke småtterier heller!
Jeg kjente smerter i området rundt eggstokkene, i magen og fra korsryggen og helt opp til midten av ryggen.
Samtidig begynte det igjen å komme indre bilder, minner og innsikter.
Jeg opplevde at kroppen viste meg noe av det jeg selv forstår som gamle blokkeringer. Og mens oljen fortsatte å renne nedover pannen, fortsatte jeg å prate!
Ja, jeg pratet meg faktisk gjennom hele behandlingen! 😂
Jeg fikk mine innsikter, og Therese, som behandlet meg, delte sine refleksjoner.
Det var som et puslespill hvor vi satt med hver våre brikker. Etter hvert som vi delte det vi opplevde, begynte brikkene å finne plassene sine og danne et større bilde.
En reise inn i noe jeg ikke hadde forventet
Etter at oljebehandlingen var ferdig, fikk jeg en liten ekstra healing før jeg skulle videre til dampbadet.
Og det var under denne healingen at jeg fikk en opplevelse som gjorde spesielt sterkt inntrykk på meg.
Gjennom indre bilder opplevde jeg noe jeg selv tolker som et tidligere liv, eller kanskje et parallelt liv.
Jeg så meg selv som en noaide, en samisk sjaman.
I denne opplevelsen reiste jeg ut av kroppen i skikkelse av en kraftfugl, mens den fysiske kroppen min lå igjen i hvile.
Men mens jeg var ute på denne reisen, ble kroppen min flyttet.
Og det oppstod en voldsom frykt.
En frykt for ikke å finne tilbake. For å bli adskilt fra kroppen og ikke klare å vende tilbake til den.
Det var som om jeg fikk kontakt med en frykt som fremdeles hadde et grep om meg, selv om jeg ikke tidligere hadde forstått hvor den kom fra.
Noaidene og de gamle samiske sjelereisene
Denne opplevelsen fikk meg til å tenke på de gamle samiske tradisjonene og noaidenes sjelereiser.
Noaidene var åndelige veiledere og helbredere i det tradisjonelle samiske samfunnet. De hadde kunnskap om å komme i kontakt med åndeverdenen, og gjennom blant annet tromming og transe kunne de ifølge tradisjonen foreta sjelereiser mens den fysiske kroppen lå igjen.
På disse reisene hadde noaiden hjelp av åndelige hjelpere, ofte i dyreskikkelse.
Fugl, fisk og rein er blant dyrene som beskrives i de gamle tradisjonene. Hjelpeåndene kunne fungere som veivisere og beskyttere når noaiden reiste til andre verdener for å søke kunnskap, få veiledning eller hjelpe mennesker.
I enkelte tradisjonsfortellinger kunne noaiden også selv reise i et dyrs skikkelse.
Det fascinerende for meg er hvordan disse gamle tradisjonene kan speile opplevelser vi selv har, selv om vi ikke nødvendigvis kan forklare dem.
Om bildene jeg fikk under healingen kom fra et tidligere liv, et parallelt liv eller hadde en annen betydning, vet jeg ikke.
Men opplevelsen var sterk, og for meg ga den en dypere innsikt i noe jeg kjente at jeg hadde båret på.
Og kanskje var det nettopp dette som skulle få komme til overflaten denne dagen.
Så hvordan gikk det med avslapningen?
Vel … 😂
Jeg hadde gledet meg til en behandling hvor jeg skulle ligge og nyte varm olje, synke inn i dyp ro og kanskje forsvinne inn i drømmeland.
I stedet fikk jeg smerter, en strøm av indre bilder, dype samtaler og en sjamanistisk reise!
Therese fortalte etterpå at hun aldri hadde opplevd noe lignende under denne typen behandling.
Vanligvis gikk klientene inn i dyp avspenning og nærmest forsvant inn i sin egen lille verden.
Men jeg?
Jeg hadde tydeligvis meldt meg på et helt annet kurs! 😂
Etterpå ventet dampbadet, og jeg hadde mye å fordøye.
Det ble absolutt ikke den behagelige reisen jeg hadde sett for meg.
Men det ble en opplevelse som ga meg mye å reflektere over.
Og kanskje er det noe av det jeg synes er så spennende med å utforske meg selv gjennom disse behandlingene.
Jeg vet aldri helt hva som venter.
Én ting er i hvert fall sikkert: Neste gang noen forteller meg at en behandling er utrolig avslappende, skal jeg huske å spørre om kroppen min er enig! 😂❤️
Dag 5: Endelig fikk kroppen ferie! 😂❤️
Etter gårsdagens opplevelse, hvor en behandling som skulle gi dyp avspenning i stedet ble en reise gjennom smerter, minner og sterke innsikter, var jeg spent på hva denne siste dagen ville bringe.
Denne gangen sto en ny ayurvedisk behandling på programmet, Basti (dammar), slik den kalles hos Human Health i Luleå.
Therese laget en liten dam av deig som hun festet på brystkassen min, over hjerteområdet. Deretter fylte hun den med deilig, varm olje.
Jeg lå godt pakket inn under et pledd, med en klut over øynene. Det var lunt, varmt og behagelig.
Og denne gangen?
JA! Endelig hadde kroppen fått med seg at vi var på spa! 😂
For nå var det bare nytelse.
Jeg kjente varmen fra oljen mot brystkassen, og etter hvert var det som om jeg bare fløt av gårde.
Langt, langt borte.
Ingen smerter. Ingen sterke følelsesmessige opplevelser. Ingen indre bilder som krevde min oppmerksomhet.
Bare en deilig følelse av å sveve i en tilstand av fullstendig ro.
Innimellom kjente jeg små rykk i kroppen, men heller ikke det var ubehagelig.
Jeg bare lå der og nøt.
Og da selve oljebehandlingen var ferdig, fikk jeg fortsette å ligge i ro og hvile.
Helt fantastisk!
Etter flere dager med ulike kroppslige og følelsesmessige opplevelser var det utrolig godt å kjenne på denne stillheten.
Ingen puslespill som skulle legges. Ingen gamle minner som dukket opp. Ingen sjamanistiske reiser som skulle utforskes.
Denne gangen hadde jeg tydeligvis fått innvilget ferie fra mitt eget indre detektivarbeid! 😂
Og det var så deilig!
Jeg har gjennom disse dagene fått oppleve hvor forskjellig jeg kan reagere på behandlingene.
Fra smerter og tårer til dyp hvile og ren nytelse.
Og kanskje var det nettopp dette jeg trengte denne siste dagen.
Å ikke skulle forstå, bearbeide eller utforske noe som helst.
Bare være.
Bare nyte.
Bare kjenne at det er godt å være til i min egen kropp. ❤️
Fem dager med Ayurveda, og hva sitter jeg igjen med?
Når jeg nå ser tilbake på disse fem dagene, er det med både undring, takknemlighet og et lite smil om munnen.
Jeg kom hit med erfaringer fra tidligere behandlinger, men også med en åpenhet for det som måtte komme.
Jeg vet at kroppen kan reagere forskjellig fra gang til gang, og at ingenting er statisk. Alt er i stadig forandring, og det som var sant for kroppen i går, trenger ikke å være det samme i dag.
For meg handler det om å være til stede, lytte til kroppen og møte det som kommer med nysgjerrighet.
Og denne gangen fikk jeg virkelig oppleve hvor forskjellig kroppen kan uttrykke seg! 😂
De tre Kaya-behandlingene var smertefrie, men åpnet for sterke følelsesmessige opplevelser.
Shirodhara, som jeg hadde gledet meg til som en deilig avslapningsstund, ble den mest intense behandlingen av dem alle.
Og Basti, den siste dagen, ble ren nytelse.
Det har vært en reise gjennom både kroppslige opplevelser, minner, følelser og indre bilder. Hva alt betyr, og hvordan jeg vil forstå det etter hvert, får tiden vise.
Jeg kjenner uansett på en stor takknemlighet for disse dagene, og for Therese som har fulgt meg gjennom behandlingene.
Jeg reiser hjem med nye erfaringer, nye refleksjoner og en enda større nysgjerrighet på sammenhengen mellom kropp, sinn og våre livsopplevelser.
Og kanskje er det nettopp det som er noe av det fineste med denne reisen.
Vi trenger ikke alltid å ha alle svarene.
Noen ganger holder det å være nysgjerrig, lytte til seg selv og være åpen for det livet har å by på.
Og skulle kroppen min ønske seg en ny ferie, håper jeg bare at den husker hvor deilig dag fem var! 😂❤️