Jeg fyller 50 om ikke lenge.
Og det har fått meg til å tenke.
Aller først:
Jeg er helt for at alle skal få feire på sin måte.
Med eller uten alkohol.
Med høy musikk eller stillhet.
Alt er like greit.
Dette handler ikke om pekefingre.
Bare om valg.
For her om dagen dukket det opp en ung mann på TikTok
som heter Mayoo Indiran.
Han har satt ord på noe mange av oss kjenner
men sjelden stopper opp og snakker høyt om:
Den norske drikkekulturen.
Og det ganske tydelige drikkepresset som ofte følger med.
Han stiller egentlig veldig enkle spørsmål:
Hvorfor er det sånn at i Norge
hvis du ikke drikker alkohol
så blir du litt… rar?
Litt vanskelig å plassere.
Litt «passer-du-egentlig-inn-da?»
Jeg lo.
Og så nikket jeg.
Og så tenkte jeg:
Ja. Nettopp.
Og så tenkte jeg enda litt mer.
For er det ikke litt rart
at vi i voksenverden kan ha et ganske sterkt drikkepress
samtidig som mange av de samme voksne sier til barn og ungdom:
«Du må ikke gi etter for press.»
«Du må tørre å si nei.»
«Ikke la deg påvirke, verken av alkohol eller drugs.»
Det er ikke ment som kritikk.
Bare som undring.
Litt sånn… vent litt nå.
Min feiring ser litt annerledes ut
For en del år siden mistet jeg smaken på alkohol.
Den bare forsvant.
Ikke dramatisk.
Bare stille.
Og siden da har det blitt enda tydeligere for meg
at den klassiske «nå-skal-vi-feire-så-da-må-vi-drikke»-pakken
ikke er min.
Du vet.
Alkohol. Høy lyd. Kjubbalubba.
Samme oppskrift, nytt årstall.
Og det er ikke noe galt med den feiringen.
Den er bare ikke min.
Min feiring ser litt annerledes ut
Jeg har bodd på fjellet siden oktober.
På hytte.
Uten strøm.
Uten vann.
Med ved, stearinlys, stillhet og snø.
Og her oppe skal jeg feire.
Ikke med fest slik vi «skal».
Men på min måte.
Jeg har invitert noen venner og familie.
Med en klar og tydelig beskjed:
👉 Dette er ikke en feiring for alle.
👉 Dette er en feiring for deg som synes det er gøy å komme til fjells.
👉 For deg som synes stillhet kan være høy nok.
👉 For deg som ikke trenger et glass i hånden for å høre til.
Ingen er rare.
Ingen passer ikke inn.
Bare forskjellige valg.
Og så… har jeg en idé 💫
En feiringsidé.
Litt annerledes.
Litt større enn kake.
Med et lite gavedryss som har begynt å ta form i tankeboksen.
Ikke helt klar for å deles ennå.
Men jeg kan si dette:
Den handler om å feire på egne premisser.
Om frihet.
Om å velge selv.
Og om å gjøre noe fordi jeg kan.
Mer kommer.
Snart.
Og om du kjenner at du smiler litt av tanken
på feiring uten kjubbalubba
da er du kanskje allerede på sporet.
❄️🔥✨