Intuisjon og naturens eventyrlige skapninger

Intuisjonen har ledet meg inn på mange eventyrlige reiser og nå er jeg i gang med en ny. En reise som gjør meg enda mer ivrig på å gi barna verktøy som hjelper dem til å lytte til sin indre stemme. Å lytte til intuisjonen er en trening. Mange ganger gir ikke den indre stemmen noen slags mening for ditt logiske sinn. Jo mer du lytter til intuisjonen og får erfaringen med at den leder deg frem, dess lettere er det å følge den. Barn har en naturlig tilgang til sin egen intuisjon, men stenger igjen når de voksne sier at det er bare tull, eller de på annen måte ikke blir tatt på alvor. Nordstjerna ønsker å vise barna at den indre stemmen er den de kan stole aller mest på her i verden. Den er ditt indre kompass. La meg dele en historie fra hva jeg står oppe i.

Før jul fortalte en venninne meg at hun hadde meldt seg på toårig utdanning i billedekunst, ved Nydalen kunstskole. I en bisetning la hun til: “er ikke dette noe for deg også, Tove?” Før jeg vet ordet av det har jeg svart: “kanskje det” og prosessen går i gang. Hjerte sa at dette er neste rette steg, mens hodet kom med all verdens kritiske tanker. Hjerte fortalte meg at kunstskolen kunne hjelpe meg å ta i bruk min kreativitet i helt nye former, og at den kunne hjelpe meg til å åpne enda mer opp for naturen og dens vesener. “Du har jo allerede skrevet eventyr om dem, nå får du mulighet å vise dem frem i bilder”.

Jeg brukte en uke til å bearbeide tanker og følelser, før jeg tok steget med å melde meg på.

Så hvorfor var hodet så kritisk? I min familie har jeg sett på min søster som tegnetalentet i familien. Jeg husker at jeg som liten ofte beundret tegningene. Da jeg var 15 begynte jeg på søm, tegning, form og farge, i hovedsak for å lære meg å sy. Jeg fikk den gang for 31 år siden, et lite grunnlag for tegning og maling, uten at jeg selv så at jeg hadde noe stort talent for det. I de senere år har jeg 3-4 ganger per år fått behov for å male intuitivt, men ikke i den grad at jeg har kjent at “dette er noe jeg er god til”. Så kanskje ikke så rart at logikken fortalte meg at kunstskole ikke er noe for meg. Overraskelsen ble desto større da jeg ser hva som kom frem mandagen etter første helg på kunstskolen, hvor vi lekte oss med kull. La meg presentere dere for Artiel, granens vokter.

Ser du meg?

Jeg er granens sjel

med kjærlighetsgave til deg

Hører du meg?

Når jeg hvisker i vind

Min hvisken kan vise deg vei

Føler du meg?

Jeg er stødig og varm

Løser opp i din jordiske smerte

Kjenner du meg?

Med min evighetsdrakt

fyller kjærlighet opp i ditt hjerte

Da verden ble skapt

ble jeg svøpt i en drakt

som beskytter av granens verdi

Jeg er granens essens

jeg er granens frekvens

jeg er Moder jords sjelsmelodi

Jeg er lagspiller jeg

når du lytter til meg

kan du spille på lag med vår jord

Jeg er bror, jeg er søster

jeg er urkraftens røster

jeg er Altets oppløftende kor

Se meg, sans meg

kjenn meg og dans meg

Gjennom glede og din fantasi

Lukt meg, rør meg

lytt til og hør meg

jeg vil gi deg din sjels symfoni

Jeg kan med handa på hjertet kjenne stolthet og mestring med både tegning og tekst. Jeg kan kjenne at jeg elsker å gå inn i den kreative flyten, hvor handa nærmest styrer seg selv. Den kreative tilstedeværelsen gir meg glede og lykke innenfra og ut. Jeg er så glad jeg lyttet til intuisjonen og sa JA TAKK til denne reisen. Jeg gleder meg til å leke meg inn i billedkunsten og naturens eventyrlige verden.

Tusen takk Artiel, for din energi og dine ord. Min Eventyrverden utvider seg og mine indre bilder får åpenbare seg. TAKK.

Mitt ønske for verdens barn: La alle barn bli oppmuntret og hjulpet til å følge intuisjonen sin.

Mitt ønske for verdens voksne: Støtt barna i sin reise og “walk your talk”: Lytt til intuisjonen din, den delen av deg som bare vet ditt aller beste <3

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close