Intuisjonen har ledet meg inn på mange eventyrlige reiser og nå er jeg i gang med en ny. En reise som gjør meg enda mer ivrig på å gi barna verktøy som hjelper dem til å lytte til sin indre stemme. Å lytte til intuisjonen er en trening. Mange ganger gir ikke den indre stemmen noen slags mening for ditt logiske sinn. Jo mer du lytter til intuisjonen og får erfaringen med at den leder deg frem, dess lettere er det å følge den. Barn har en naturlig tilgang til sin egen intuisjon, men stenger igjen når de voksne sier at det er bare tull, eller de på annen måte ikke blir tatt på alvor. Nordstjerna ønsker å vise barna at den indre stemmen er den de kan stole aller mest på her i verden. Den er ditt indre kompass. La meg dele en historie fra hva jeg står oppe i.
Før jul fortalte en venninne meg at hun hadde meldt seg på toårig utdanning i billedekunst, ved Nydalen kunstskole. I en bisetning la hun til: “er ikke dette noe for deg også, Tove?” Før jeg vet ordet av det har jeg svart: “kanskje det” og prosessen går i gang. Hjerte sa at dette er neste rette steg, mens hodet kom med all verdens kritiske tanker. Hjerte fortalte meg at kunstskolen kunne hjelpe meg å ta i bruk min kreativitet i helt nye former, og at den kunne hjelpe meg til å åpne enda mer opp for naturen og dens vesener. “Du har jo allerede skrevet eventyr om dem, nå får du mulighet å vise dem frem i bilder”.
Jeg brukte en uke til å bearbeide tanker og følelser, før jeg tok steget med å melde meg på.
Så hvorfor var hodet så kritisk? I min familie har jeg sett på min søster som tegnetalentet i familien. Jeg husker at jeg som liten ofte beundret tegningene. Da jeg var 15 begynte jeg på søm, tegning, form og farge, i hovedsak for å lære meg å sy. Jeg fikk den gang for 31 år siden, et lite grunnlag for tegning og maling, uten at jeg selv så at jeg hadde noe stort talent for det. I de senere år har jeg 3-4 ganger per år fått behov for å male intuitivt, men ikke i den grad at jeg har kjent at “dette er noe jeg er god til”. Så kanskje ikke så rart at logikken fortalte meg at kunstskole ikke er noe for meg. Overraskelsen ble desto større da jeg ser hva som kom frem mandagen etter første helg på kunstskolen, hvor vi lekte oss med kull. La meg presentere dere for Artiel, granens vokter.
Ser du meg?
Jeg er granens sjel
med kjærlighetsgave til deg
Hører du meg?
Når jeg hvisker i vind
Min hvisken kan vise deg vei
Føler du meg?
Jeg er stødig og varm
Løser opp i din jordiske smerte
Kjenner du meg?
Med min evighetsdrakt
fyller kjærlighet opp i ditt hjerte
Da verden ble skapt
ble jeg svøpt i en drakt
som beskytter av granens verdi
Jeg er granens essens
jeg er granens frekvens
jeg er Moder jords sjelsmelodi
Jeg er lagspiller jeg
når du lytter til meg
kan du spille på lag med vår jord
Jeg er bror, jeg er søster
jeg er urkraftens røster
jeg er Altets oppløftende kor
Se meg, sans meg
kjenn meg og dans meg
Gjennom glede og din fantasi
Lukt meg, rør meg
lytt til og hør meg
jeg vil gi deg din sjels symfoni
Jeg kan med handa på hjertet kjenne stolthet og mestring med både tegning og tekst. Jeg kan kjenne at jeg elsker å gå inn i den kreative flyten, hvor handa nærmest styrer seg selv. Den kreative tilstedeværelsen gir meg glede og lykke innenfra og ut. Jeg er så glad jeg lyttet til intuisjonen og sa JA TAKK til denne reisen. Jeg gleder meg til å leke meg inn i billedkunsten og naturens eventyrlige verden.
Tusen takk Artiel, for din energi og dine ord. Min Eventyrverden utvider seg og mine indre bilder får åpenbare seg. TAKK.
Mitt ønske for verdens barn: La alle barn bli oppmuntret og hjulpet til å følge intuisjonen sin.
Mitt ønske for verdens voksne: Støtt barna i sin reise og “walk your talk”: Lytt til intuisjonen din, den delen av deg som bare vet ditt aller beste <3