Etter lang tid med skrivesperre er jeg endelig inspirert til å skrive igjen, takket være min guddatter Tora, 4 uker gammel. Å holde Tora i armene er ren kjærlighet og naturlig pust i en liten menneskelig innpakning. Hun har en pust hvor samfunnet og livet selv ikke har fått gjort sine påvirkninger. Hun er i startfasen av livet hvor pusten får flyte helt uanstrengt.
Tora bruker hele overkroppen når hun puster. På innpust kan jeg se at overkroppen fylles opp og blir større og på utpust trekker den seg tilbake. Lungene er små, så det går hurtigere enn når jeg puster slik selv, men en helt perfekt takt for den lille kroppen. Det er hos slike små mennesker vi kan observere vår naturlige pust.
Vi møter ALLE utfordringer i livet, små og store. Bevissthet rundt bruken av pust kan utgjøre en stor forskjell i hvordan du møter dem.
Jeg tilbrakte selv mine 30 første år med svært liten kunnskap om pust og hadde veldig mange blokkeringer tilknyttet den. Yoga brakte kunnskapen og bevisstheten inn. Erfaringene og oppdagelsene rundt hvor viktig det er å ha fokus på pusten sin, slutter aldri å fascinere meg. Et godt eksempel er en fødende kvinne.
Mammaen til Tora, Hilde, er en av mine nærmeste venninner og vi deler det meste i livet. Så da Tora kom til verden hadde jeg den store glede av å få være tilstede og ønske henne velkommen. En opplevelse hvor vi hadde ulike roller og pusten var nøkkelen. Hvor jeg selv og pappa John bidro med rolig pust og støtte for den fødende. Hvor Hilde sto i egen kraft og hentet styrke fra pusten. Hvor Tora kom til verden og trakk sitt første pust.
Hilde ønsket en naturlig fødsel og var heldig å få Helene som jordmor. Helene er fra Nederland, hvor det er høyere antall hjemmefødsler enn sykhusfødsler. Hun er opplært ut fra andre normer og regler enn norske jordmødre. Hun er opplært til å ha tillit til og stole på den fødende kvinnen og støtte henne gjennom fødselsprosessen, gjennom å forstyrre minst mulig med undersøkelser og registreringer. Hun er opplært til å støtte den fødendes ønsker og behov, samt stole på sin egen intuisjon.
Hilde fikk den fødselen hun ønsket, uten medikamenter og med støtte til egen pust og egen kvinnekraft. Hilde VAR urkraften selv.
Som gravideyogalærer er jeg veldig opptatt av å formidle vår medfødte kvinnekraft. Vi kvinner er skapt for å sette liv til verden. Vår kropp er skapt for naturlig fødsel. Vår pust er der for å bære oss gjennom. Enkelte krefter i verden vil at vi skal tro noe annet.
Viste du at det er 80-90% keisersnitt i Brasil? Der er normalen at fødsel planlegges ved å sette opp time for keisersnitt.
Viste du at USA er det landet som har størst andel av sykhusfødsler og også størst andel av barnedødelighet forbundet med fødsel? Er sykhusfødsel da tryggere enn hjemmefødsler?
Viste du at ved å tilføre kroppen kjemisk smertestillende under fødsel, gis kroppen signal om å produsere mindre av dens egen smertelindring?
Viste du at det finnes store bivirkninger ved epidural som fødende ofte ikke blir opplyst om?
Ja slik er det altså blitt mange steder, løsninger som i utgangspunktet skulle være til hjelp når det virkelig trengtes, er nå blitt løsninger som drar oss bort fra vår egen kraft og vår egen pust.
Men det finnes håp om å snu trenden. Fler og fler får i dag kunnskaper om pustens magi og egen kraft, gjennom yoga, meditasjon eller andre selvutviklingstradisjoner. Ved å få oppleve selv hva og hvordan pusten kan hjelpe deg, kommer også erfaringen med hvordan denne kunnskapen kan brukes i livet selv, ikke bare på yogamatta. En visdom vi burde hatt med oss fra vi var små, gjennom hjem, barnehage og skole.
Pusten bærer med seg livskraft for alle situasjoner og er selve essensen av livet. Du kan ikke leve i denne verden uten dine åndedrag. Du er så heldig å ha en pust som både går på automatikk og kan styres. Noen ganger spiller pusten din på lag med deg automatisk og noen ganger trenger den at du tar kontrollen. Bevissthet og kunnskap hjelper deg å vite NÅR du trenger å ta kontroll.
Som lille Tora kommer vi alle til verden og trekker vårt første åndedrag og vi forlater alle dette livet ved å ånde ut. Det er hvordan vi ånder/puster i mellom fødsel og død som utgjør livet selv. Pusten er livet.