Det å sette meg mål, er en viktig del av livet mitt. I dag har jeg gjennomført et av målene mine, ved å lage en videoinstruksjon, på en barneyogameditasjon. Meditasjonen skal jeg om kort tid dele på hjemmesiden min, slik at flere mennesker kan ta del i mine kunnskaper om barneyoga.
En av mine tidligere lærere, sa ofte til meg; husk Tove, at prosessen er målet. Denne setningen gikk rett inn og jeg bruker den ofte, både til meg selv og andre. Hvis jeg bare har fokus på målet, er jeg i fremtiden, noe som skaper mye unødvendig frykt hos meg. Ved å være i prosessen, er jeg i nuet, hvor mye av frykten forsvinner. I stedet for å se alt som kan gå galt mot målet, ser jeg det heller som en stor skinnende stjerne i horisonten.
Denne uka søker jeg meg ut i naturen, opp til ensomheten på hytta ved Holmvannet, for å jobbe med ukas mål. Jeg ser målene for meg, vet ikke hvordan prosessen vil bli, men har tillit til at jeg leder meg selv trygt i havn, ved kraft fra naturen selv.
Jeg har lyst til å dele et dikt jeg skrev i 2011, som handler om nettopp dette. Mål, natur og prosesser.
Ensomhet!
Jeg er ensomhetens rytter, på søken etter meg selv
Min søken leder meg ut i naturen, langs hele stillhetens elv
Ved elvebreddens kant jeg sitter, finner min indre ro
Jeg lukker øynene, bare lytter, til hva som kan inni meg bo
Et sted der inne, vet jeg hva som finnes, en lengsel av helt egen art
Den river og sliter i hele min kropp, slik at jeg føler meg sart
Jeg spør meg selv, om hva jeg skal gjøre, jeg trenger å føle meg hel
Svaret jeg får, er; lytt til naturen, ditt hjerte og hele din sjel
Mor Jord vil alltid stå deg bi, hos henne du henter din styrke
Hun bygger deg opp når du søker til henne, sann kjærlighet kan du dyrke
Tro og tillit er også viktig, på hele din livslange vei
Tillit til troen, og troen på tillit, gir støtte når du er lei
Jeg vet at svarene kom fra mitt indre, jeg takker meg selv for mitt svar
Jeg ønsker meg selv, all lykke på ferden; PROSESSEN er målet jeg har.