Jeg kjenner det kribler inni meg, av eventyrlyst. Kjenner igjen den jenta jeg en gang var, med livlig fantasi og naturen som sin lekeplass. Den jenta som ikke enda hadde lært om janteloven, som var full av selvtillit, levde i nuet og hadde tro på livet. Jeg legger til side den voksne Tove Iren Kvanmo og lar den lille jenta møte denne dagen. En spennende dag. En ny begynnelse. For i dag er det ikke bare mandag og første dag i uken. Det er også fullmåne. En fullmåne som i årets første måned, blir kalt ulvemåne.
Det spesielle med årets ulvemåne er at den også er en såkalt supermåne, som er et sammentreff av to fenomener; at månen befinner seg nært jorda, samtidig som den er fullt opplyst av sola. Sist, men ikke minst, er dagen i dag første dagen i eventyråret 2018. Det året som jeg skal vie til mitt indre barn, og alle andre stjernebarn, som ønsker å leke med meg.
I følge yogisk filosofi utfører vi alle yogaposisjoner som finnes, allerede i mors mage. Posisjoner og bevegelser som gir seg til kjenne opp gjennom barns utviklingsstadier. Bevegelser som vi ofte ”vokser” i fra.
Mitt mål er å lære barn at disse bevegelsene er viktige, lære dem gjennom yoga å beholde dem, inn i voksenlivet, beholde det indre barnet.
Kan det da være så viktig å beholde sitt indre barn?
JA.
For meg er det den lille jenta inni meg, som står for skaperkraft, kreativitet og glede. Egenskaper som hjelper meg til å uttrykke hvem jeg er og få frem mitt høyeste og beste potensiale. Egenskaper som ikke går på bekostning av andre, men skaper vekst og ringvirkninger for mennesker rundt meg.
Jeg mistet store deler av mitt indre barn på min vei gjennom livet. Den livsglade jenta forsvant i samfunnets krav og normer. Hun ble preget av konkurranse og prestasjonsangst. Hun begynte å tro på janteloven. Hun ble kvalt av flink pikesyndromet.
Man kveler ikke sitt indre barn, uten konsekvenser. Livsgnisten forsvant. Kroppen ble syk. Jeg ble tvunget til å lytte.
Litt etter litt kom hun tilbake. Først vag og usynlig, men så stadig tydeligere å sterkere. De siste årene har jeg lyttet mer og mer til mitt indre barn, uten å alltid helt skjønne, at det var nettopp det jeg gjorde. Gjennom yoga og nærhet til naturen, er nå den selvsikre, morsomme og kreative jenta, på tur tilbake i all sin prakt.
Hun har manifestert seg gjennom boka mi; Eventyrreisen, YOGA for barn og er nå klar for nye kreative eventyr i 2018. Hun fortsetter å manifestere seg gjennom lederen på himmelen, den vakre Nordstjerna, som ved sitt navn og sin energi, lar magien vokse.
I kveld skal hun danse rundt bålet, ule mot månen, tromme sin skaperkraft og møte det nye året med latter og glede.
Jeg er Tove Iren Kvanmo, ren skaperkraft og glede.
Jeg danser det nye år, med de som vil være til stede
Jeg uler mot himmelen, ber supermånen inn
Kjenner kraft og magi, i kropp og i sinn
Ulven kommer, vil også være med
Den har med sin flokk, som er lette å be
De deler sin visdom, om naturens lover
De gir av sin styrke, som inni meg sover
Den styrken, blir vekket av trommens lyder
Naturen er meg, som koker og syder
Jeg er klar, jeg er her
Jeg vil skape og leve
Jeg skaper mitt liv
Jeg vil danse og sveve
Jeg vil hedre mitt barn
Jeg vil lære og dele
Jeg står klar i min kraft
Jeg lar meg selv hele
Vil du danse med meg
Rundt bålet i kveld
Er du velkommen
Du velger det selv